Nye TEK10: Økte energi-krav, mer bruk av el?

Endringene i TEK10 innebærer strengere krav til energieffektivitet, men åpner samtidig for betraktelig mer bruk av elektrisitet til oppvarming av bygg.1. januar 2016 kom det endringer i byggteknisk forskrift (TEK10). Strengere krav til energieffektivitet og åpning for økt bruk av elektrisitet er sentralt her. Byggeiere har en overgangsperiode på ett år der de kan velge mellom gammel og ny forskrift når de skal bygge nytt.

I 2012 ble det vedtatt at energikravene i byggteknisk forskrift skal sees i sammenheng med passivhusnivå fra 2015, og nesten nullenerginivå i 2020. Fra nyttår kom endelig de nye energikravene på plass, etter at den planlagte TEK15-forskriften i fjor ble skrinlagt.

Strengere krav til energieffektivitet

De nye reglene stiller strengere krav til energieffektivitet for de fleste bygg (jfr. TEK10 §14-2 og §14-3). Kontorbygg, universitet, sykehus, hotell- og kulturbygg får de største endringene, med om lag 30 % energibesparelse i forhold til forrige TEK10.

Blant endringene finner vi skjerpede krav til U-verdi for gulv, vinduer og dører samt luftlekkasjetall (hvor tett bygningen er) ligger på samme nivå som passivhus.

Det kommer også krav til såkalt «formålsdelte energimålere» for oppvarming og tappevann i yrkesbygg og boligblokker med sentralt varmeanlegg (jfr. (6) §14-2). Dette innebærer at det skal være separate målere for ulike bruksområder, slik at man vet hvor mye energi som brukes til oppvarming, hvor mye til varmtvann osv. Dette skal gi byggeieren bedre oversikt over det totale energibruket.

Energibudsjett for yrkesbygg

I tillegg har det kommet et nytt krav om «energibudsjett» for yrkesbygg iht norsk standard for beregning av bygningers energiytelse (NS 3031:2014). Her skal spesifikke verdier for den konkrete bygningen beregnes (jfr. (5) §14-2).

Det kan ligge en del utfordringer i gjennomføringen av dette, siden det per i dag er lite erfaring med faktisk energiforbruk i mange bygg. Målet med energibudsjettet er å gi byggeier og brukere et godt anslag for forventet energibruk, vurdere lønnsomheten av alternative løsninger og å optimalisere bygningens energiytelse.

Mer elektrisitet til oppvarming

Før endringene i TEK10 måtte bygninger over 500 m2 utformes slik at minst 60 % av varmebehovet skulle dekkes med annen energikilde enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. For mindre bygg var andelen minst 40 %. Det var derfor en tydelig vinkling mot bruk av vannbårne systemer.

Med de nye reglene vises det en preferanse for bruk av elektrisitet, som nå er definert som «fornybar». Bygg under 1000 m2 kan nå oppføres med kun elektrisk oppvarming. I større bygg er det krav til at 50 % av varmebehovet dekkes av såkalte «fleksible systemer». Det betyr at minst halvparten av byggets varmebehov (dvs både oppvarming og tappevann) skal dekkes via en vannbåren løsning, som i prinsippet kan bruke ulike energikilder.

Det er ikke noe lenger krav til at bygninger må tilrettelegges for fjernvarme.

Installasjon av varmeløsninger for bruk av fossil energi er nå forbudt, en endring som har vært varslet lenge.

Kommende strømdominans?

Endringene gjør at fremtiden blir mer usikker for leverandører av vannbaserte energisystemer, inkludert fjernvarmeleverandører.

For bygg under 1000 m2 innebærer de nye reglene en tydelig strømdominans. Kravet om at halvparten av oppvarmingen i større bygg skal være energifleksibel er ifølge aktører i bransjen så lavt at også denne andelen kan ende opp med strøm som energikilde.

Hvis varmtvann utgjør halvparten av varmebehovet kan for eksempel dette dekkes via en elektrisk akkumulatortank (som teknisk sett kan kobles til en annen energikilde), og oppvarming forøvrig kan dekkes av varmekabler og panelovner. Man får da 100 % bruk av elektrisitet, noe som i praksis ikke er særlig energifleksibelt.

Lite hensiktsmessig bruk av el

Dette aktualiserer på ny spørsmålet om elektrisiteten heller bør brukes til andre formål enn oppvarming. Mer hensiktsmessige bruksområder kan være blant annet kraftkrevende industri og elbiler som vil gi reduserte CO2-utslipp fra transport.

Vi må også ha i bakhodet at byggene har en levetid på minst 50-60 år. Det kan derfor være fornuftig å tenke langsiktig med mer fleksible systemer enn kun å ta utgangspunkt i dagens situasjon med lave strømpriser.

I tillegg har Enova via sine støtteordninger ganske tydelig lagt vekt på vannbårne løsninger med andre energibærere enn elektrisitet. Dette er en hel annen linje enn de nye reglene. Med de nye støtteordningene som kom nå i januar, viser Enova at de fortsatt ønsker å støtte bruken av fleksible energikilder.

Mer informasjon

Sist oppdatert 05. februar 2016

Utskrift