Grønn lunsj med Oppland fylkeskommune

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen inviterte kommuner, næringsliv, akademia til "grønn lunsj" på NTNU i Gjøvik mandag (foto: Halvor Løkken, Oppland fylkekommune).Oppland fylkeskommune inviterte mandag kommuner, næringsliv og akademia til «grønn lunsj» for å få innspill til arbeidet for å bli et klimanøytralt fylke i 2025. Samtidig slapp fylkesordfører Even Aleksander Hagen nyheten om at Oppland som første norske region er blitt medlem i det internasjonale klimanettverket Compact of States and Regions.

Lunsjen var den første av flere tilsvarende «grønne lunsjer» rundt om i fylket. Målet er å få innspill til hvordan fylkeskommunen skal kunne nå målet om at hele Oppland fylke skal være klimanøytralt innen 2025, som vedtatt av fylkestinget i juni.

Potensial til å ta en lederrolle!

Fylkesordføreren la vekt på det betydelige potensialet Innlandet har for å ta en ledende rolle innen bioøkonomi, med bakgrunn i kombinasjonen av råstoff og kompetanse innen flere miljø – blant annet skog og treindustri, landbruk, reproduksjon og bioteknologi. «Alt som kan lages av olje kan lages av tre», sa han, og la til at de største skogressursene i Norge befinner seg nettopp i vår region.

Hagen trakk også fram en rekke andre områder som det er viktig å sette fokus på. Vi må bli bedre på sirkulær økonomi – å holde råstoffet i kretsløpet gjennom større grad av gjenbruk, og på den måten få minst søppel ut. Klimavennlig bygg og byggemetoder, klimavennlig drivstoff i kollektivtrafikken og gode utdanningstilbud innen klima og energi ble også nevnt som relevante tiltak som fylkeskommunen har fokus på.

Første norske i internasjonalt klimanettverk

Som første norske region er Oppland fylkeskommune tatt opp som medlem av det internasjonale klimanettverket Compact of States and Regions (foto: Halvor Løkken, Oppland fylkeskommune).På møtet presenterte Even Aleksander Hagen også nyheten om at Oppland som første norske region er blitt medlem av det internasjonale klimanettverket Compact of States and Regions. Bakgrunnen er at fylkeskommunen ønsker å gi et tydelig signal om at de har ambisjoner for en grønn framtid og har som mål å spille en hovedrolle i det grønne skiftet.

Dette nettverket vil gi tilgang til både verktøy, relevant kunnskap og gode samarbeidspartnere som vil være nyttige, blant annet til å måle og dokumentere framdriften i det grønne arbeidet.

Trenger badevekt

Klimarådgiver Ragnhild Hammer fra Arendal kommune fortale om kommunens ambisiøse satsing på klimatiltak (foto: Halvor Løkken, Oppland fylkeskommune).- Det er vanskelig å slanke seg uten badevekt, sa klimarådgiver Ragnhild Hammer fra Arendal kommune. Hun var invitert til å fortelle hvordan en av Norges mest klimaambisiøse kommuner jobber for å oppnå sine mål. Med dette utsagnet siktet hun til viktigheten av å ha et klimaregnskap for å måle både utgangspunktet og hvilke resultater man faktisk oppnår underveis.

Arendal kommunestyre vedtok allerede i 2007 enstemmig at de skulle bli landets første klimanøytrale by. Målet var å redusere klimagassutslippene fra kommunens administrasjon med 90 % innen 2017, og de ligger godt an til å nå dette - så langt har de oppnådd rundt 80 % reduksjon.

At alle partier stilte seg bak beslutningen om å bli klimanøytrale har vært veldig viktig for arbeidet. «Klimaledelse» i form av månedlige, uformelle møter med stor takhøyde for ideer og forslag er et annet sentralt virkemiddel. Her deltar ordfører og rådmann, politiske representanter og andre fra staben. Hammer anbefalte alle kommunene å opprette et slikt forum. Hun påpekte også viktigheten av at energi- og klimaplanen henger sammen med de øvrige planene i kommunen.

Å starte med de lavthengende fruktene var et annet tips Hammer kom med. Dessuten er det også mye penger å spare på mange tiltak, blant annet smart energibruk – det vises direkte på bunnlinja, as hun.

Har mye å gå på

Daglig leder Ingrid Nytun Christie fra Energiråd Innlandet la fram status for klimagassutslipp i Norge og i Oppland (foto: Halvor Løkken, Oppland fylkeskommune).Daglig leder Ingrid Nytun Christie i Energiråd Innlandet ga forsamlingen en status for hvordan vi ligger an når det gjelder klimagassutslipp i Norge generelt og Oppland spesielt. Norge slipper ut rundt 11 tonn CO2 pr år, mens svenskene ligger på rundt halvparten – selvfølgelig i stor grad på grunn av vår olje- og gassvirksomhet. På verdensbasis bør snittet ned i under 2 tonn, og dette bør skje snarest mulig! De siste årene har Norge heller ikke klart å redusere sine utslipp siden 1990, slik de fleste EU-landene har fått til.

Selv om Oppland er nest best i landet med 3 % nedgang i utslippene siden 2009, er det ikke mye å skryte av. Dette er bare halvparten av hva EU-landene har klart i snitt. De store utslippene i vårt fylke kommer fra jordbruk og veitrafikk – blant annet gjennomgangstrafikk – og her er det vanskelig å få store reduksjoner på kort tid. Samtidig så må vi huske at blant annet er klimapåtrykk fra forbruk ikke en del av SSBs statistikk, og her er det mye som kan gjøres.

Innspill fra deltakerne

Etter de oppsatte innleggene var det åpent for innspill fra salen. Regiondirektør Åge Skinstad fra NHO Innlandet fokuserte på forslaget om opprettelsen av «Næringslivets CO2-fond». Transportbransjen har små marginer og teknologien for klimaløsninger i næringen er umoden, sa han – derfor er et slikt fond nødvendig for å bidra til de store investeringene som trengs for å gjøre tungtransporten mer klimavennlig.

- Klimakrisen kan også være en stor forretningsmulighet, påpekte daglig leder Gunn Mari Rusten fra Kapp Næringshage. Hun understreket at vi må ta i bruk eksisterende kompetanse for å utvikle ny teknologi, og at grønn økonomi i stor grad handler om ressurseffektivitet. De innovative miljøene i Innlandet må kobles sammen for å skape et konkurransefortrinn, sa hun.

Atle Jensen fra Sintef Raufoss Manufacturing sa at for industrien handler dette ikke om festtaler eller idealisme, men om en enkel forretningsmodell: Inntektene skal opp, og kostnadene ned. Både energisparing og lavere materialbruk bidrar til dette. Han la vekt på at kunnskap er essensielt for å kunne utvikle produkter som er bedre for framtida. Et tett samarbeid mellom forsknings- og kompetanseaktører som Sintef, NTNU, NIBIO kan sette industrien i stand til dette.

En grønn gnist

- Jeg håper vi nå har tent en grønn gnist, og at dere tar med dere dette videre i hverdagen, sa fylkesordfører Even Aleksander Hagen da han avrundet lunsjen. Han tok også med seg videre innspillene, blant annet om at insentiver er viktig for å få fart på utviklingen på en del områder. – Vi har en del «grønne skilling» i fylkeskommunen, avsluttet han.

Mer informasjon

Sist oppdatert 02. november 2016

Utskrift